Fra villreinjakt til reindrift

Elg og rein har blitt jaktet på ved hjelp av fangstgroper siden forhistorisk tid. Gropene ble gravd på rekke langs elveterasser, og noen ganger ble det bygget gjerder mellom gropene for å lede dyrene dit. Andre jaktmetoder var å nedlegge dyr med bue, spyd, lasso eller skytevåpen.

Reindrift er en sirkumpolart kultur som har hatt stor innvirkning på lokalsamfunnene. Samenes reindrift har utviklet seg siden middelalderen. Menneskene har flyttet rundt med reinflokkene, og årssyklusen har dreid seg rundt reinsdyrene. Til tross for stengingen av de nasjonale grensene som begynte rundt 1800-tallet, vandret flokkene fram og tilbake over grensene frem til 1950-tallet, da grensegjerdene ble bygget. Grensegjerdene hadde stor innvirkning på reindriften, og enkelte områder ble delt inn i sommer- og vinterbeiter.

I Finland er reineierorganisasjonene det øverste organet for reindriften. Vätsäri ødemarksområde deles mellom fire reineierorganisasjoner: Muddusjärvi. Näätämö, Paatsjoki og Vätsäri. I Norge er Reindriftsforvaltningen er det øverste organet for reindriften. I den norske delen av Pasvik, er det ett reinbeitedistrikt; Pasvik reinbeitedistrikt. I Russland forsvant reindriften gradvis med den russiske revolusjon. Reinsdyrene ble samlet til felleseierskap, og derfor er det ingen reinsdyr på russisk side av Pasvikvassdraget lenger.

Landbruket kommer til nord

Ved norskekysten holdt man sauer, kyr og geiter allerede i middelalderen når den faste norske bosettingen hadde spredt seg til fjordene og øyene. I det russiske og finske innlandet spredte dyrehold og jordbruk seg nordover med den finske bosettingen i det 17. århundre. Tilpasningen til jordbruk gikk greit ved de frodige vassdragene hvor samene alltid hadde pleid å oppholde seg om somrene. Varmen fra golfstrømmen og de lyse sommernettene kompenserte for den korte vekstperioden.

Med jordbruk og nye bosettinger ble også de samiske bosettingene mer permanente i løpet av 1700-tallet. I Lappland måtte samene endre sine levemåter for å ikke miste de beste bostedene til nye bosettere. I første halvdel av 1800-tallet begynte samene å tinglyse jord, eng og fiskeområder for å ivareta det eldgamle eierskapet til jorda.