Pasvik-Enareområdet har en vital bestand av brunbjørn. Bjørnebestanden er felles for de tre landene da bjørnene stadig krysser landegrensene. En tredjedel av norske bjørner lever i Pasvik og kartlegging og forskning på arten har foregått i Pasvik i en årrekke. Små rovdyr som rødrev, røyskatt og mår er vanlige i Pasvik. Jerv er sjelden. Ulv var vanlig før andre verdenskrig, men i dag ser man kun et og annet streifdyr. Gaupe kan også observeres av og til.

Beiteområder

Reindrift er en av de tradisjonelle hovednæringsveiene i nord. Ødemarkene utgjør store beiteområder. Omtrent 6 000 rein beiter i skogene i Vätsäri og Øvre Pasvik. Flokkene beiter i forskjellige områder, avhengig av årstid og tilgangen på mat. Gjerder sørger for at reinsdyr ikke krysser landegrenser. I Pasvik Zapovednik er reinbeite ikke tillatt. Noen reinsdyr krysser imidlertid den norsk-russiske grensen for å spise lav, men de blir fort jaget tilbake til Norge. Pasvik-Enareområdet har også en stor bestand av elg.

En innsjø dekket av fjær

Det rike fuglelivet er konsentrert til våtmarkene nær Pasvikelva. Kjernen i Pasvik naturreservat er Fjærvann, det mest uberørte området av elva. Navnet på området betyr "en innsjø dekket av fjær", en god beskrivelse av dette området, som har et yrende fugleliv. Elveisen smelter tidlig om våren og fryser sent på høsten. Dette er et viktig område for trekkfugl. Det er også rikelig med ender og vadefugl som hekker her. Kvinender, storlom og laksender begynner å bygge reirene sine tidlig om våren. Lappfiskandaer ikke like vanlig, og i Norge hekker ikke denne fuglen knapt andre steder enn i Pasvik. Sotsnipa hekker i skogen men skaffer seg mat i Pasvikelva. Den mest vanlige fuglen ved elvebredden, strandsnipa, er lett å artsbestemme på grunn av den vippende stjerten. På myrer og elvebreddene kan man beundre brushaner. En heldig besøkende kan se en fiskeørn sirkle over elva.

Skogens østlige beboere

Flere østlige arter hekker i skogen ved Pasvikelva, for eksempel lappmeis, lavskrike og sidensvans. Konglebit, bjørkefink og tretåspett er også vanlig. De vanligste skogsfuglene er tiur og lirype. Den vanligste uglen er haukuglen, men i skogdekte områder bygger også den sjeldne lappuglen reir. Forekomsten av mange typer rovfugler, som den mest vanlige rovfuglen fjellvåk, avhenger av smågnagerbestanden. Smågnagerbestanden varierer, og hvis denne ikke er stor nok, vil ikke fjellvåken hekke. Den sjeldne lappuglen hekker bare i år med stor smågnagerbestand. Alle de tre landene arbeider for å kartlegge hekketerritoriene til den sjeldne kongeørna.

Mer eller mindre synlige virvelløse dyr

Blant insektene finnes en rekke interessante arter i området. En vakker blålig øyestikker, fjelløyestikkeren (Aeshna caerulea), som flyr over en dam, vekker oppmerksomhet. En rekke sommerfugler, som blåsommerfugl (Polymmatinae) og ringsommerfugler (Erebia sp.), dekorerer elvebredden og gresslettene. Maurtuer finner man langs stiene i furuskogen. Den nordlige taigaen er kjent for store forekomster av mygg, knott og sviknott. Plagen fra disse blodsugende insektene er imidlertid kortvarig. Det har nylig blitt gjennomført en studie av spredningen av elvemusling i nedbørfeltet til Pasvikelva. Det ble registrert flere forekomster i norske og russiske elver og bekker, men ikke i Finland.