I taigaens ytterkant

Pasvikdalen og ødemarksområdene rundt ligger i den nordvestlige enden av taigaen, det veldige barskogbeltet som strekker seg til Sibir. Sammenhengende furuskog dekker et stort område fra Enaresjøen til Pasvik Zapovednik. I nord av området tar fjellbjørkeskogen over. De lave åsene i Pasvik-Enare er for det meste dekket av furuskog, men også bjørk, osp og selje vokser her. Det nordligste voksestedet for hengebjørk i Norge er Pasvikdalen.

En mosaikk av skog, myrer og vann

Furuskogen brytes opp av store innsjøer. Tusenvis av innsjøer og vann danner en fascinerende mosaikk. Ulike typer kjerr og myrer deler opp området. Store åpne myrer hører til sjeldenhetene, men vest for Pasvikelva ligger det store myrer og våtmarker. Tuene på palsmyrene i Norge og Russland, har iskjerne.

Ung og gammel skog

I nord er furuskogen småvokst på grunn av de tøffe levekårene. I det indre av villmarken har skogen fått utvikle seg uten nevneverdig innblanding fra mennesker. Gamle, kraftige og korte furutrær vokser rundt høydedragene i Vätsäri. Det russiske grenseområdet har lenge vært nesten umulig å ferdes i på grunn av militære retriksjone og inneholder mye urskog. Øvre Pasvik Nasjonalpark har det største sammenhengende området av urskog i Norge. Her finnes mange trær som er over 300-400 år gamle.

Skogen endrer seg og fornyer seg gjennom naturlige prosesser. Bjørkeskogen på høydedragene i Vätsäri har ikke klart å komme seg igjen etter skadene som ble forårsaket av fjellbjørkmålerlarver på 60-tallet. Skogbranner har vært en viktig faktor i fornyelse av furuskogen, og spor etter tidligere branner kan ses flere steder. Brannene etterlater seg lysåpninger i skogen hvor frø kan spire og vokse frem til nye trær. Menneskene har påvirket skogstrukturen ved å slukke brannene effektivt. I Kessi, sør for Vätsäri, vitner de gamle trestubbene om tidligere tømmerhogst.