Barskog med få arter

De store skogene som i Pasvik-Enare er dominert av furu. Fjellbjørk er det vanligste løvtreet, men det vokser også selje, osp og rogn i skogen. Hegg vokser langs frodige bredder. Lyng og lav er den vanligste vegetasjonen på skogbunnen. Det finnes ikke så mange forskjellige arter i den i det tynne jordsmonnet i nord, men interessante arter, som grønnburkne, finnes i kalkbergområder. Kalkbergområder er sjeldne, og i Vätsäri har man bare funnet ett slikt område.

Nærheten til sjøen påvirker floraen, spesielt i den nordøstlige delen av området hvor snødekket er tynnere og temperaturen høyere om vinteren. Skrubbær, fugletelg og mose er vanlige her.Det finnes få fjellyngarter, men på høydedragene i Vätsäri er grepplyng, fjelljamne og blålyng vanlig.

Arter fra øst og vest

Pasvik-Enareområdet ligger slik til at vegetasjonen påvirkes av arter fra både øst og sør. Arter som er vanlige i andre deler av Finland og Russland, som hengebjørk og åkerbær, forekommer men er mindre vanlig i Pasvik. Eksempler på påvirkning fra øst er sibirgran og brannull, som er sjeldne ellers i Norge.

Våtmarkspesialiteter

På våtmarkene i Pasvikelvas omgivelser kan du finne interessante starrarter, som lappstarr og finnmarksstarr. Orkidéer er vanlig på våtmarkene. De vanligste orkidéene på myrene er flekkmarihånd og knerot. Langs elvebreddene vokser også tepperot, blåtopp og flere typer starr. Tuer av svartstarr er vanlig også ved de regulerte breddene av Enaresjøen.

Enger

Mennesker har hatt liten innvirkning på villmarken, men det finnes likevel noen menneskeskapte habitater. På engene rundt gamle hus og hytter er vegetasjonen veldig ulik skogen omkring. Rødsvingel og sølvbunke er vanlige gresstyper på engene. Ryllik og gullris er det også mye av.