Fra den midtre metalltiden til den samiske jernalderen (AD 300 - 1300)

Den midtre metalltiden (300 e. Kr - 700) i nord karakteriseres av noen få funn - våpen og spydspisser i jern, og økser fra handel på tvers av landegrensene. Man har ikke funnet flere kulturgjenstander, som keramikk og steintøy, som man kan datere bosettingsstedene ut fra. Situasjonen endret seg imidlertid rundt 700 e. Kr. - 800 og fremover, hvorfra det er gjort funn av forseggjorte smykker og verktøy i de nordre bosettingsområdene. Bakgrunnen for denne økonomiske oppturen var internasjonal handel med pels og sølv. Behovet for pels i Vest-Europa og i Øst sørget for etableringen av handelsavtaler med samfunnene i nord.

For arkeologer er det veldig vanskelig å fastsette opphavet til de forhistoriske kulturene basert på arkeologisk materiale alene. Det er ingen tvil om at menneskene som levde i nord i forhistoriske tider er forfedrene til den nåværende samiske befolkningen i området. På den annen side er det vanskelig å bestemme når den forhistoriske kulturen ble til presamisk eller samisk kultur slik vi forstår den i dag.

De første bevisene på tidlig, samisk kultur vises gjennom en ny type bosetting i nord rundt 700 e. Kr. Spor etter disse bosetningene kan observeres som lave, rektangulære steinhauger som utgjorde ildsteder. Man har ikke funnet andre synlige tegn på andre strukturer rundt ildstedene, noe som betyr at folk sannsynligvis bodde i flyttbare hytter. Man ser også spor etter den nordlige kulturen i tidlig middelalder. Viktigst er historien om den norske bonden Ottar (890), det latinske skriftet Historia Norwegiae (1200) og Egils saga (1200), hvor finnene er beskrevet. På denne tiden nevnes også betegnelsene lapp eller lappi i svensk, finsk og russisk historie samtidig. På bakgrunn av dette kan betegnelsen ha referert til samefolket fra det østlige Fennoskandia.