Gammel sjamanistisk religion

Den samiske religionen representerte en helhetlig levemåte, nært knyttet til naturen og kulturen. Naturen var full av ånder og hellige steder som høydedrag, kilder og steiner. Man tilba naturlige krefter som torden, solen, vinden og vannet. For eksempel for enaresamene var den mektigste guden den maskuline tordenguden som man kalte Ukko. Ukkos kone het Akku. Akku var fruktbarhetsgudinnen og representerte naturens feminine side.

En "sieidi" var vanligvis en stein eller blokk som skilte seg klart ut fra omgivelsene. Noen ganger var sieidesteiner stablet opp av mennesker, eller sieider ble laget av tre. Disse krevende gudene ble delt inn i fiske- og hjortesieider, og man tilba dem for å ha hellet med seg på jakt og fiske.

I det samiske samfunnet var sjamanene (noaidi) de viktigste personene, da disse hadde utenomjordiske evner. I nødstilfeller kunne sjamanene få kontakt med åndene i naturen og på den andre siden. De kunne også se inn i fremtiden og helbrede sykdom.

De eldste skriftlige kildene som beskriver den gamle sjamanistiske religionen, ble skrevet av svenske misjonærer. Siden konverteringen til kristendommen startet på 1500-tallet har gamle, religiøse manifester som sjamantrommer og hellige steder blitt ødelagt.

Maktsymboler

Kirkene var synlige maktsymboler. Norge begynte å bygge kirker langs vestkysten i løpet av 1300-tallet. Den første katolske kirka ble bygd i Vardø allerede i 1307. Fram til 1500-tallet hadde Danmark-Norge bygd 6 kirker i det østlige Finnmark. Russerne svarte med å bygge ortodokse kirker og klostre i Kolaområdet, ved Neiden, Pasvikelva og i Pechenga.

Misjoneringa på Nordkalotten startet på 1500-tallet da svenske misjonærer reiste til vinterbostedene i Lappland. På begynnelsen av 1600-tallet hadde nesten alle samene konvertert til kristendommen, og den første kirken i Enare ble bygd i 1648. Mange samer beholdt imidlertid sin gamle hedenske religion sammen med den nye religionen i et par århundrer.

To religoner side om side

Den lutherske religionen hersker i Finland og Norge, men det finnes også ortodokse troende, spesielt blant skoltesamene. I Finland er den ortodokse kirken anerkjent som statskirke. Klosteret i Pechenga var den ortodokse kirkes åndelige senter i det russiske Lappland frem til revolusjonen i 1917. Etter at klosteret ble stengt, ble skoltesamenes vestligste ortodokse kirke St. Gregorius i Neiden. En gammel gravlund finnes fremdeles på Svanvik.

På 1900-tallet ble det også oppført kirker og bedehus i Finland. Det finnes to flotte ortodokse kirker og gravlunder i finsk Lappland, én i Sevettijärvi og en annen i Nellim. Etter den russiske revolusjonen i 1917 ble den ortodokse kirken betydelig svekket. Mange kirker ble ødelagt eller deres funksjoner ble endret. Siden 1980-tallet har den ortodokse kirken igjen blitt sterkere i området.